Skrevet av Stein Hoff
På årsmøtet i Roersalen 13. februar hørte jeg for første gang Martine Stryken og Kristine Bjerknes orientere om Drammen River Cup. Da gikk det nesten sjokkartet opp for meg at her hadde de to alene gjort en kjempejobb med forberedelser, men skulle det ambisiøse opplegget lykkes måtte det mobilisering til! Dette ville utvilsomt kreve masse forberedelser og arbeid for mange fler enn de to tøffe damene.
Når dette tilbakeblikket gjøres har det gått noen dager siden regattaen fant sted, og alle vi som ganske raskt ble involvert i forberedelsene og selve konkurransen har pustet lettet ut og solt oss i hvor vellykket det ble. Andre jeg har snakket med og lest kommentarene til utenfor klubben er helt enig, for lørdag 14. april 2018 ble en happening – en uroppførelse!
Det er nemlig sannsynlig at Martine, Kristine, Eirik og Odmund og omtrent alle de andre i roklubben med denne Drammen River Cup – regattaen introduserte noe helt nytt i nasjonens litt snevre roverden spesielt og for innbyggerne av Elvebyen Drammen generelt.
Det er nå jeg kunne ønske meg et glimt ett år framover; da tror jeg at denne nye regattaen og den publikumsappellen den har vil få adskillig mer oppmerksomhet av byens innbyggere, potensielle sponsorer og samarbeidspartnere, aviser, radio og TV! For hvilke andre regattabaner i landet vårt ligger så perfekt til, midt i en av Norges større byer, omgitt av promenadestier, kafeer og restauranter, vakre Bragernes torg (iallfall når graving og bygging er ferdig) og Bybrua smykket med flagg ved start og ikoniske Ypsilon tett med banner og tilskuere ved mål? Med et bakteppe av Union Brygge, Biblioteket og Spiraltoppen?
Neste år tror jeg NRK TV er her. Kanskje har vi storskjermer med levende dronebilder mens Arne Bergodd og Morten Adamsen øser av sine kunnskaper om nye og gamle regattaer og roere sammen med en NRK-reporters kommentarer.
Kanskje også innslag med underholdning?
Rekker av boder langs elva?
Carpe Diem!
Drammen River Cup kan bli en publikumsattraksjon ikke ulik Skiprinten på Bragernes Torg!
Det ble minst like mye arbeid som jeg trodde på årsmøtet, men frykten for at regattaledelsen ikke skulle finne villige hoder og hender viste seg ubegrunnet. DRC ble en imponerende mobilisering av yngre og eldre medlemmer – og ikke minst foreldregarden.
En stor arbeidsgruppe ble trommet sammen og deltok i flere møter ledet av Oddmund Bøhn. Laila Kind Rønnholm skrev fyldige referater, arbeidsoppgavene var nesten utallige, ble fordelt, men etterpå ser vi at det fortsatt var alt for mye som hang på Martine og Kristines skuldre. At Martine bare fikk tre timer søvn siste natt fordi hun selv gikk nattevakt på båtene som lå sårbare til på bukker langs elva må vi unngå neste gang.
En av utfordringene var kulda og de store snømengdene. Åtte dager før var vi en stor gjeng som spadde, rakte og flyttet på snø for å assistere smeltingen på steder hvor båter skulle plasseres mellom Øvre Sund Bro og Ypsilon. Da så vi hvor trafikkert grusveien langs elva normalt er på en fredag ettermiddag og hvor merkelig negativt et par personer reagerte. Den sinna dama som kjeftet på meg fordi hun snart skulle ut på joggetur akkurat der jeg hadde plassert litt snø på stien glemmer jeg nok aldri…
Det var utallige andre forberedende detaljer ivaretatt av medlemmer, foreldre og andre man sjelden ser, men nå var de der nesten alle sammen på en gang da den store dagen opprant med kjølig, vakkert vårvær. Og best av alt – nesten ingen vind – bare nok til at alle flaggene på Bybrua foldet seg ut av og til.
Banner og bøyer var på plass, følgebåtene klare, Lerøys matprodukter på plass i kiosken, kaker var bakt, premier mer eller mindre klare, beredskap for hypotermi og hjertestans på plass, tidtakingsutstyr testet og forbedret, høyttaler med kommentarer og god musikk i gang og 99 båter fordelt på utrolig mange singelscullere og firere – og en dobbeltsculler som aller nådigst fikk være med.
Norges Roforbund hadde allerede vært på plass med elitegruppa og trent en uke, nå kom også svenskene med sine beste, samt roere fra hele Østlandet og Ålesund og noen få fra Bergen.
Bortsett fra et par grunnstøtinger på lavvannet midt i elva utenfor Drammen Camping og H1x roere som stilte nærmest i flokk, kom prologen av gårde omtrent som planlagt. Det varmet om hjertet å se alle båtene defilerte med god teknisk roing ned mot Landfallbrua. Men det slo meg at med litt mindre avstand mellom hadde det vært mer underholdene. Redusere til 20 sekunder neste år?
Konkurransen for å nå ettermiddagens kvartfinaler var beinhard i DS1x og HS1x. Av de 31 som startet i herrer senior singel kom bare 8 til finalene. Blant de utslåtte var eliteroere som sikkert var skuffet over at de ikke fikk vist fram sine egenskaper over sprintdistansen. Kanskje ha egen lettvekt gruppe eller også åttendelsfinaler neste år?
Stort sett var de raskeste i prologen også finalister i cupen. Duellene var publikumsvennlige, men på evalueringsmøtet etterpå skjønte vi at de må være tettere, kanskje tre minutters intervaller i stedet for fem neste år? Og kanskje starte noen meter nedenfor Bybrua slik at alle de som satt på Skutebrygga i sola med sine kopper og glass får enda mer underholdning? Men da kan de jammen være med og sponse regattaen også!
Middagen var også fullbooket og vellykket på Comfort Union Hotell Brygge selv om resultatliste og premieutdelingen ble litt forsinket.
Vi fikk høre hyggelige innlegg av presidenten og generalsekretæren i Norges Roforbund, Hans-Jørgen Arvesen og Anniken Ellingsen. Olaf Tufte kom med olympisk aura og premier til dronning-og-kongeparet.
Drammen Roklubb var representert i regattaen med mange roere og gnistret på elva med gule årer og teskjorter, god roing og resultater som lover godt for framtida, men vi gamlingene i Master 4x var faktisk de eneste som vant! Kanskje fordi vi måtte låne en ungdom på 28? (Takk, Olav!) Men vi merket oss at vi bare slo vår egen klubbs raskeste HJB4x med 5 sek i prologen – i den båten satt Jonas, Hampus, Ulrik og (i likestillingens tegn) Victoria. Dere venter vi oss mye av i sesongen som kommer! To andre HJB4x var faktisk raskere enn den båten jeg satt i. (Vel, vel, vi slo iallfall tiden til DS4x.)
Heldigvis er det mange ivrige og lovende ungdomsroere i klubben. I DJA1x ble Karoline Marsch bare slått i finalen av Mia Falch fra Horten, men fikk en spesialpremie, det var jo hennes 17-årsdag, så det ble sang og stor applaus. Hennes far Henrik er en av de som gir masse av sin fritid og energi for klubben – sånne vil vi ha i klubben vår i mange år framover!
Elisabeth og Elias gjorde også god figur i finalene – stå på, hele ABC-gjengen!
Det var diplomatisk at de langveisfarende svenskene fikk en av hederstitlene:
Queen of the River ble Lovisa Claesson fra Øresjø, andreplassen gikk til Marianne Madsen fra Christiania. Kongen ble Martin Helseth i et kjempeløp mot Kjetil Borch. Knut Arthur Mosnes Norstad sponset begges pengepremier og ved utlodningen gikk John Erik Johnsens fartsfylte og fargesprakende maleri til Oslostudentene. Knut Arthur har også engasjert ham til å lage utkast til neste års diplom – spennende!
Foreløpig dato for neste Drammen River Cup er lørdag 27. april 2019.
Drømmer, planer og forberedelser er allerede så smått i gang. Og da håper vi at viktige støttespillere, arbeidsmaur og masterroere som Hans Petter Rasmussen og Per Skaug ikke bare gjør stor innsats før regattaen, men slipper å være barnevakt i Hawaii (for en skjebne!) eller supporter på Crystal Palace-kamp i England (som de vant, uff, uff!), men også er fysisk til stede.
Det skal iallfall mye til for at ikke jeg er det!
Igjen tusen, tusen takk, Martine og Kristine!
Flere bilder finnes her: https://ebergeli.smugmug.com/